Pier Paolo Pasolini, en av Europas mest mytologiserte marxistiske intellektuelle fra 1900-tallet, var en mangfoldig skaper; poet, filmskaper, romanforfatter og politisk martyr. I tillegg til sine litterære og visuelle verk, var han også en skarp kritiker av malerkunst. Som en som selv deltok sporadisk i kunst, studerte Pasolini under den anerkjente kunsthistorikeren Roberto Longhi, hvis undervisning skapte en livslang tilknytning til figurativ maleri og dets betydning for en særlig filmatisk sans. Pasolini satte seg fore å 'kontekstualisere' kunstkritikk ved å integrere semiotikk, dialektologi og filmteori, og skrev katalogessays og utstillingsanmeldelser i tillegg til dikt, selvbiografiske betraktninger og offentlige forelesninger om maleriske emner. Hans intense og unike kombinasjon av kommunisme og klassisisme, lokal identitet og universell borgerskap, ikonofili og estetisk 'kjetteri' påvirket og utfordret kulturen under den kalde krigen på en måte som få samtidige europeere maktet. Denne boken samler en rekke tekster som tidligere kun har vært tilgjengelige på italiensk, hver ledsaget av en redaksjonell merknad.
