I 'Metapolitics' kritiserer Alain Badiou en tilnærming som reduserer politikk til enkle meninger, noe som utvanner dens radikale og frigjørende muligheter. Han oppfordrer til å vurdere politikk ikke bare som en diskusjon, men som en prosess der sannhet produseres og likhet bekreftes. Badiou argumenterer for at spørsmålet om 'politisk sannhet' må skiltes fra forestillinger om konsensus eller offentlig opinion, og at politisk handling må revurderes i lys av det komplekse forholdet mellom diskusjon og beslutning. Gjennom en grundig analyse utforsker han tankene til antropologen og politiske teoretikeren Sylvain Lazarus, Jacques Rancière sine skrifter om arbeiderhistorie og demokratisk dissens, samt Althussers forståelse av subjektet. Han tar også for seg demokrati som konsept og det nære forholdet mellom sannhet og rettferdighet.
