Filosofi oppsto gjennom diskusjon og rivalisering mellom ulike verdenssyn. I det filosofiske oppstyret fra opplysningstiden dukket ideen om emansipasjon opp, hvor Marina Garcés oppfordrer oss til å revurdere. I "New Radical Enlightenment" legger hun frem behovet for kritisk dissens som en ny begynnelse for humaniora i apokalyptiske tider. Den fruktbare dissensen hun skisserer er basert på inkludering av flere perspektiver som adresserer felles utfordringer. Samfunnene våre står overfor en presserende oppgave med å motarbeide dogmatisme i alle sine former. Vi ser en gjenoppblomstring av fundamentalisme, autoritarisme og kampen mellom de rike og de fattige. I tillegg observerer vi dogmatiske tilnærminger til vitenskap, data og teknologi som trer frem. I møte med dette, presenterer Garcés en uferdig filosofi som et forsøk på å gjøre tanken spennende igjen. Det handler ikke om å pleie sterile teorier; dagens unge har behov for kraftfulle verktøy for en kritisk forestillingsevne. I motsetning til historisme, inviterer "New Radical Enlightenment" til en ny radikal tenkning.
