I løpet av slutten av 1970-tallet og 1980-tallet opplevde Louis Althusser en tid preget av intense mentale problemer, som kulminerte i mordet på sin kone og hans påfølgende innleggelse på psykiatrisk sykehus. Denne fjerde og siste boken av hans politiske og filosofiske skrifter tar for seg denne dypt traumatiske perioden. Gjennom boken viser Althusser hvordan han på en kreativ og uortodoks måte kjemper med en rekke teoretiske problemer, noe som resulterer i noen av hans beste arbeider. I sin dype utforskning av spørsmål knyttet til determinisme og tilfeldighet, utvikler Althusser en 'filosofi om møtet', som han knytter til en skjult og underjordisk tradisjon i den vestlige tankens historie, som strekker seg fra Epicurus gjennom Spinoza og Machiavelli til Marx, Derrida og Heidegger.
