I de første to essayene i denne boken analyserer Louis Althusser verkene til to av de mest betydningsfulle tenkerne fra opplysningstiden - Montesquieu og Rousseau. Althusser fremhever at selv om de gjorde betydelige fremskritt i etableringen av en vitenskap om politikk, spesielt i forhold til teoretikere av naturrett, så ble de likevel fanget av tidens og klassens ideologier. Montesquieu aksepterte de politiske begrepene som var rådende i fransk absolutisme, mens Rousseau forsøkte å påtvinge en allerede utdatert produksjonsmåte gjennom moralsk omvendelse. Det tredje essayet utforsker forholdet mellom Marx og Hegel, og utdyper diskusjonen av dette temaet fra Althusser's tidligere verker, 'For Marx' og 'Lenin og filosofi'. Althusser argumenterer for at Marx var i stand til å utvikle en teori om historisk materialisme og muligheten for en marxistisk filosofi av dialektisk materialisme, ikke kun ved å snu ryggen til Hegel, men ved å hente ut og konvertere visse kategorier fra Hegels logikk.
