I "Rhapsody for the Theatre" presenterer Alain Badiou en innsiktsfull analyse av teatrets unike evne til å fungere som en plattform for levd filosofi. I motsetning til film, skaper teater en arena der politiske spørsmål kan utforskes og diskuteres dyptgående. Badiou argumenterer for at teater er den kunstformen som står tettest knyttet til politikk, ettersom begge er avhengige av et begrenset antall tekster eller utsagn, som utføres kollektivt av en gruppe aktører eller aktive deltakere. Disse aktørene setter grensene for den strukturen de er en del av, enten det gjelder teatermediumet eller nasjonalstaten. I denne konteksten blir teatrets historie også en historie om statlig undertrykkelse og sensur. Samlingen inkluderer ikke bare den titulerte essayen "Rhapsody for the Theatre", først publisert som et hefte i Frankrike, men også essays om Jean-Paul Sartre, det politiske skjebne til moderne drama, samt Badious egne erfaringer som dramatiker.
