Carl Schmitts tanker tjener som en advarsel mot farene ved selvtilfredshet som følger med seirende liberalisme. Hans oppfatning av politikk utgjør en skarp utfordring for dem som mener at grensene mellom venstre og høyre, samt den økende mobiliseringen av politisk diskurs, representerer store fremskritt for demokratiet. Schmitt minner oss kraftfullt på at essensen av politikk er en kamp, og at skillet mellom venn og fiende ikke kan avskaffes.
