Lenins originalitet og betydning som revolusjonær leder er ofte knyttet til maktovertakelsen i 1917. I sin nye studie og samling av originale tekster argumenterer Žižek for at Lenins sanne storhet kan forstås bedre gjennom de siste årene av hans politiske liv. Russland hadde overlevd utenlandsk invasjon, embargo og en skremmende borgerkrig, samt interne opprør som det i Kronstadt i 1921. Den nye staten var imidlertid utmattet, isolert og desorientert i møte med den verdensomspennende revolusjonen som syntes å trekke seg tilbake. Nye veier måtte søkes nesten fra bunnen av for at den sovjetiske staten skulle overleve og forestille seg et alternativt vei mot fremtiden. Med sin karakteristiske brio og provoserende innsikt antyder Žižek at Lenins mot som tenker kan finnes i hans vilje til å konfrontere denne realiteten av tilbaketrekning på en klar og direkte måte.
