I denne omfattende boken undersøker Terry Eagleton hvordan kritikk oppstod i den tidlige borgerlige samfunnsstrukturen som et sentralt element i en 'offentlig sfære', hvor politiske, etiske og litterære vurderinger kunne sameksistere under fornuftens vennlige styre. Den skjøre kulturen som støttet denne utviklingen er nå opprivet, noe som har ført til en krise innen kritikk. Eagletons analyse peker på at kritikkens historie siden 1700-tallet er preget av ambivalens og angst. Han inkluderer skikkelser som Addison og Steele, Johnson og kritikere fra 1800-tallet, samt figurer som Arnold og Stephen. Boken tar også for seg høyden av Scrutiny og New Criticism, og kulminerer i en kritisk vurdering av de mange avantgarde litterære teoriene som dekonstruering. 'The Function of Criticism' blir en grundig historisk og kritisk analyse av selve 'kritiske institusjonen'. Eagletons skarpe vurderinger av individuelle kritikere er både innsiktsfulle og tankevekkende, mens hans overordnede argumentasjon stiller viktige spørsmål rundt forholdet mellom språk, litteratur og politikk.
