Nicola Long er et par år ute av en kunstutdanning og opplever en grad av apati i sin jobb i London. Hun begynner å tilbringe tid på et lite, underfinansiert arkiv som fokuserer på kvinnelig kunst. Her oppdager hun en korrespondanse som begynte i 1976 og strekker seg over tolv år. Brevene er skrevet fra en keramikkstudent, som bemerkelsesverdig likner på Nicola, til en venninne som lever et mer konvensjonelt liv. Etter hvert som Nicola dykker dypere inn i brevene, utvikler det seg fra en dyp gjenkjennelse til en besettelse. Hun gir opp jobbene sine en etter en for å bruke mer tid på arkivet. Det urovekkende mønsteret av tilfeldigheter i brevene blir mer og mer påfallende, og Nicoles følelse av eierskap fører til en voksende frykt: Bør hun være redd for hvor denne korrespondansen vil før henne?
