«The Melancholy Science» er en dypdykkende utforskning av Theodor Adornos arbeid og hans intellektuelle arv, skrevet av Gillian Rose. I denne boken avdekker Rose den underliggende enheten som kan skapes blant de mange fragmentene av Adornos verk. Hun argumenterer for at Adornos betydning ligger i hans evne til å transformere marxismen til en søken etter stil. Gjennom en grundig analyse sammenligner hun forsøkene til Adorno, Lukács og Benjamin på å utvikle en marxistisk kulturteori basert på begrepet reifikasjon, og avdekker hvordan dette begrepet ofte har blitt feiltolket og misbrukt. Videre spores Adornos videreføringer av den marxistiske kritikken av filosofi, spesielt i hans skrifter om Hegel, Kierkegaard, Husserl og Heidegger. Rose viser hvordan Adorno motsatte seg separasjonen mellom filosofi og sosiologi ved å undersøke hans kritikk av Durkheim og Weber, samt hans bidrag til debatten om positivisme, hans kritikk av empirisk samfunnsforskning og hans egen empiriske sosiologi. Gillian Rose fremhever Adornos viktigste bidrag som grunnleggelsen av en marxistisk estetikk, som tilbyr nye perspektiver på kultur og samfunn i hans tid.
