Prosjektet for Panopticon, et modellfengsel, opptok den engelske filosofen Jeremy Bentham i nesten 20 år. Til slutt ble prosjektet aldri realisert, og Panopticon ble ikke bygget. Dette er nettopp det som gjør Panopticon-prosjektet til den beste illustrasjonen av Benthams egen teori om fiksjoner, hvor ikke-eksisterende fiktive enheter kan ha altfor reelle konsekvenser. Ingen bygning har sannsynligvis forårsaket mer filosofisk debatt enn Benthams Panopticon. Panopticon er ikke bare, som Foucault beskrev det, 'et grusomt, genialt bur', der individer samarbeider om sin egen underkastelse. Det er mye mer enn det; byggingen av Panopticon skaper ikke bare et fengsel, men også en gud innenfor det. Panopticon fungerer som en maskin som, når den er satt sammen, allerede er bebodd av et spøkelse. Gjennom Panopticon og den nært beslektede teorien om fiksjoner har Bentham hatt sin største innflytelse på moderne tenkning, spesielt hva angår maktteori.
