Først utgitt i 1930, ble Siegfried Kracauers verk umiddelbart mottatt med stor anerkjennelse og oppnådde raskt status som en klassiker. I denne dyptgående analysen retter han søkelyset mot den nye klassen av lønnede ansatte som befolket byene i Weimar-Tyskland. Disse hvit-formede arbeidstakerne, åndelig hjemløse og adskilt fra skikker og tradisjoner, søkte tilflukt i underholdning, som Kracauer beskriver som 'distractionsindustrien'. Kun tre år etter hans observasjoner, skulle imidlertid mange av dem på dramatisk vis søke tilflukt i armene til Adolf Hitler. Kracauer avviser tradisjonelle sociologiske metoder, men unngår samtidig å redusere sin analyse til enkelt journalistisk rapportering. Gjennom samtaler, aviser, annonser og personlig korrespondanse kartlegger han den grå og skremmende hverdagen til denne befolkningsgruppen. Med dette verket ikke bare presenterer han en prescient beretning om de nedadgående dagene i Weimar-republikken, men han bidrar også med en banebrytende øvelse innen kultur-sosiologi, som fortsatt er høyst relevant i dag.
