I denne ambisiøse og omfattende boken viser Anthony Arblaster hvordan mange musikkritikere forsøker å overser eller nedvurdere operaens politiske aspekter, noe som ofte er misvisende, og i verste fall en politisk strategi. Med en brennende entusiasme både for opera og for de frihetsidealene den ofte har representert, avdekker han de politiske dimensjonene i et bredt spekter av verker, fra 'Figaros Bryllup' til 'Nixon i Kina'. Boken begynner med en grundig undersøkelse av opera under den franske revolusjonen, og Arblaster analyserer Mozarts gåtefulle politiske holdninger, før han dykker ned i verkene til Rossini, Bellini, Donizetti og, fremfor alt, Verdi, satt i konteksten av Risorgimento. Videre undersøker han Wagners tidlige radikalisme og hans notoriske antisemittisme, samt nasjonalismen i russisk, tsjekkisk og engelsk opera. Han belyser også svakhetene i Puccini og Strauss, drøfter kvinners plass i opera, og avslutter med en fascinerende gjennomgang av hverdagslivets framstilling i opera og musikaler, fra Dallapiccola til ...
