Den nordvendte siden av Eiger har lenge vært berømt for å være den mest risikofylte klatringen i de sveitsiske Alpenene, en rute som har kostet mange klatreres liv. I februar 1966 satte to team – et tysk og et britisk-amerikansk – seg fore å bestige denne formidable fjellveggen via en ny direkte rute. Det som gjør denne historien ekstraordinær, er at de to teamene nesten ikke visste noe om hverandres forsøk før de begge ankom foten av klippeveggene. Dermed startet et spennende kappløp. John Harlin ledet det britisk-amerikanske teamet bestående av fire mann, og han planla å gjennomføre en rask Alpine-stil bestigning så snart værforholdene tillot det. På den annen side hadde tyskerne, som hadde åtte medlemmer i sitt team, en mer utholdende tilnærming med en himalayastil bestigning, uansett vær. Forfatterne var sentrale deltakere i de dramatiske hendelsene som utspant seg. Den prisbelønte journalisten Peter Gillman, bare 23 år gammel på den tiden, dekket begivenhetene for Telegraph og var i kontakt med klatrerne via radio, samtidig som han observerte deres imponerende kamper fra kikkertene på Kleine Scheidegg hotellet. Den anerkjente skotske klatreren Dougal Haston var en del av Harlin sitt team.
