I sitt storslåtte åttebindsverk om Siddhartha, klarer Osamu Tezuka å forene fortellerkunst av høy klasse med en dyptgående menneskelighet. Tezuka utforsker Buddhas liv og ideer på en slik måte at leseren får en dyp forståelse av konteksten han levde i. Gjennom prins Siddharthas reise, fra å rømme hjemme til å reise over India, stiller Tezuka skarpe spørsmål ved hinduistiske praksiser som asketisk selvskading og kasteundertrykkelse. I stedet for å oppfordre til passivitet, foreslår Tezuka at opplysning er avhengig av å anerkjenne livets sammenvevde natur, å ha medfølelse med de som lider, og å leve et fornuftig liv. Den filosofiske dybden er intrikate vevd inn i personlige forhold, alt formidlet med en visuelt dynamisk stil som holder leseren engasjert. Tezuka, som var en humanist heller enn en buddhist, skaper et mesterverk som ikke er ment som propaganda, men som et ekte uttrykk for livets kompleksitet.
