I boken "Vi, de druknede" tar Carsten Jensen leseren med til Marstal, en liten bygd på en ø i Østersjøen. I løpet av 1800-tallet blir Marstal et tilholdssted for generasjoner av menn som drives av en innvendig lengsel etter å utforske verdens hav. Disse mennene lever i et konstant oppgjør – både med havet, med hverandre og med de kvinnene de elsker. Men mest av alt, kjemper de en indre kamp mot sine egne mørke sider. Havet krever sitt av dem, som tilfelle er med den uforutsigbare Laurids, hvis liv forandres dramatisk etter å ha tapt et sjøslag. Sønnen Albert drar til Stillehavet på jakt etter sin forsvunne far, men vender hjem med større traumer. I Anden Verdenskrig står Knud Erik overfor et moralsk umulig valg, preget av de fantastiske og skremmende historiene fra Albert. I tillegg til mennene er også familiene ofre for havets grusomheter; vi følger de fædreløse og enker etter de druknede, samt Klara, Marstals dødsengel. Fra Newfoundlands klipper til Samoas plantager, Tasmanias dunkle barer og det russiske ødemarken, presenterer "Vi, de druknede" en episk fortelling om fire generasjoner menn og deres usynlige bånd til havet.
