Irene Levin inntar en gripende fortellerstemme i «Vi snakket ikke om Holocaust», en dypt personlig og akademisk utforskning av minnene etter hennes avdøde mor, Fanny Raskow. Da Levin begynte å rydde opp etter sin mor, oppdaget hun en samling skriftlige ark som inneholdt alt fra lange, sammenhengende beretninger til fragmenterte huskelapper. Etter hvert som hun tog seg tid til å analysere disse notatene, kom et tydeligere bilde av Fanny Raskows liv og opplevelser under og etter Holocaust frem. I denne boken stiller Levin viktige spørsmål om det stillheten som preget hennes barndom og samfunnet rundt henne; hvordan de traumatiske hendelsene fra krigen preget hverdagene til jødiske familier i Norge etter krigen, men sjelden ble diskutert. Gjennom bokens sider utforsker hun temaer som taushet og glemsel, samtidig som hun konfronterer den større konteksten av hvordan jødene ble oppfattet i det norske krigsnarrativet. En dypt bevegende beretning som inviterer leserne til å reflektere over fortidens skygger og deres alvorlige relevans i dag.
