Dollhuset og medikaliseringen av galskapen tilbyr et grundig og unikt dypdykk inn i en hittil lite utforsket institusjonstype. Dollhus, også kjent som dårehus, oppsto mot slutten av 1700-tallet og markerer en viktig utvikling der mennesker klassifisert som 'gale' ble definert som en egen sosial kategori. Dette er institusjoner der legene fra midten av 1800-tallet tok kontroll og begynte å etablere sine asyler. Boken, finansiert av Norges forskningsråd, graver dypt i disse institusjonenes natur, deres praksiser samt samfunnets syn på mental avvik. Gjennom omfattende arkivstudier avdekkes betydelige endringer som skjedde i overgangen til et medisinsk regime, et regime som, til tross for sterke påstander om sin allmektighet, kan karakteriseres som en 'rådvillhetens tid'. Forfatteren diskuterer også hvordan de nyere omstruktureringene innen feltet og den naturvitenskapelige tilnærmingen knapt har løst 'galskapens gåte'. I lys av dette antydes det at mange av dagens utfordringer innen omsorgen faktisk kan ha dypere røtter i denne historiske konteksten.
