Jean-Jacques Rousseaus banebrytende verk, "Emile, eller Om oppdragelse", ble først utgitt i 1762 og sammenfaller med utgivelsen av "Du contrat social". Boken, som opprinnelig ble påbegynt i 1758 som en avhandling om oppdragelse, utviklet seg til en roman som utforsker menneskenaturen. Rousseau presenterer en ny tilnærming til oppdragelse, der han argumenterer for at mennesket skal utvikles i frihet og naturlighet. Hovedfokuset ligger på karakterene Emile og Sophie, og hvordan deres liv og utvikling formes frem mot voksen alder. Rousseaus arbeid vektlegger barnets iboende verdi og hevder at læring ikke bør dikteres av autoritet, men snarere oppleves gjennom barnets aktive deltakelse. I denne pedagogiske visjonen blir oppdragerens rolle essensiell, da de må hjelpe barna med å unngå feil og laster. For Rousseau er barndom ikke bare en forberedelse til voksendommen, men en fundamental, selvstendig fase av livet som fortjener sin egen anerkjennelse.
