I "En dements dagbok" gir Thomas Chr. Wyller leserne et dypt og personlig blikk inn i sin egen kamp mot Alzheimers sykdom. Etter et langt liv preget av meningsutveksling og akademisk engasjement, rammes han av demens, noe som fører til en insiktsfull utforskning av hukommelsens skrøbelighet. Gjennom dagliglivets enkle rutiner, som å kle seg eller dekke på bordet, fremkaller Wyller både anekdoter og erindringer fra hans mangfoldige liv. Vi får innblikk i hans barndom, erfaringene fra fangenskapet på Grini, samt hans arbeid som statsviter. I en periode på to år, der han vet at glemselen vil ta overhånd, fører han ettertenksomt dagbok, og med et stilsikkert uttrykk konfronterer han sin sykdom ved å skrive om den. Boken gir oss et unikt perspektiv på livet med demens, der vi kan kjenne igjen både motgang og gleder, samtidig som vi opplever håpløsheten som følger med den økende glemselen. Wyllers erfaringer, sammen med støtten fra familien, gir et dyptgripende bilde av den menneskelige tilstanden. Dette er et personlig vitnesbyrd som tilbyr både forståelse og inspirasjon til alle som leser. Wyller selv uttrykker sin privilige når han sier: "Når mitt endelige mål er å bli minst 90 år, føler jeg meg på veien dit som en privilegert dement."
