For å få en dypere forståelse av det offentlige ordskiftet i Norge i første halvdel av det 20. århundret, er det umulig å overse Marta Steinsvik (1877-1950). Denne biografien skildrer et kompleks bilde av hundreårsvirkninger i norsk kultur- og åndshistorie, hvor Steinsvik, med sin bakgrunn som teolog, egyptolog, oversetter og språkviter, står sentralt. Gjennom sitt engasjement og sine modige uttalelser, både i skrift og tale, reiste hun motstand mot den dominerende mannskulturen i psykiatrien og medisinen, så vel som i retts- og fengselsvesenet og skolene. I 1921 ble hun den første norske kvinnen som talte fra prekestolen under en gudstjeneste, hvor hun blant annet hevet stemmen mot mishandlingen av landssvikfanger, den selvrettferdige holdningen innen psykiatrien, og dyremishandling. Hennes sterke følelser for Rudolf Steiner førte til en tragisk tvangsinnleggelse på Gaustad Asyl i 1910, hvor hun ble diagnostisert som kronisk sinnssyk av overlege Johan Scharffenberg. Denne biografien tilbyr en enestående innsikt i Steinsviks liv og den tidens sosiale forhold, og er essensiell lesning for den som ønsker å forstå Norges kulturelle utvikling.
