I "Logikkvitenskapen" av Georg Wilhelm Friedrich Hegel tar forfatteren for seg det intrikate forholdet mellom begrep og forståelse. Hegels mål var å utvikle en filosofi som forklarer hvordan vi generelt oppfatter og begir oss inn i selve grunntankene for vår forståelse. Sentrum i hans analyse er begrepet; for Hegel representerer ikke begrepet en statisk enhet, men en dynamisk prosess. Han ville ha sagt at begrepet er det som kontinuerlig former og transformerer seg selv.Med oversettelsen av 'begrepsteorien', som utgjør den tredje delen av "Wissenschaft der Logik" til norsk, får vi innsikt i Hegels mest essensielle tanker, og det blir umulig å forstå hans filosofi uten denne teksten. En av de mest markante forskjellene mellom tradisjonell logikk og Hegels logikk er at han ikke fokuserer på hvordan man kan trekke korrekte konklusjoner fra sanne utsagn, men heller på hvordan begrepene, eller selve tenkningen vår, manifesterer seg i vår beskrivelse av dem. Hegel avviser reduksjonistiske tilnærminger som ser på tenkning som bare elektriske eller kjemiske prosesser i hjernen, men heller fremstiller det som en selvstendig prosess som transcenderer individuelle tanker. Dette gir et nytt perspektiv på hvordan vi kan tenke og forstå abstrakte ideer.
