For første gang får norske lesere muligheten til å fordype seg i hele Aristoteles' grunndragning av sjelslivet gjennom hans verk "Om sjelen", som består av tre deler. Dette klassiske verket har vært anerkjent siden antikken og kompletterer i stor grad hans andre hovedverk innen naturfilosofi. Aristoteles' perspektiv på menneskets sjelsliv skiller seg betydelig fra sin læremester Platons synspunkter. Hvor Platons tese om sjelens udødelighet står sentralt, så introduserer Aristoteles i "Om sjelen" en psykologisk teori som forutsier mange av ideene i moderne persepsjonspsykologi. Aristoteles anerkjenner, i likhet med Platon, at menneskets sjelsliv er nært knyttet til tenkningen. Imidlertid, i kontrast til Platon, hevder han at tankene i betydelig grad er forbundet med sansning og de øvrige livsfunksjonene. Denne teorien har ikke bare vært avgjørende for den medisinske skolen i antikken og middelalderen, men har også lagt grunnlaget for hele den antropologiske forståelsen av mennesket som har preget vår vestlige vitenskapskultur.
