For en kritisk offentlighet er retten til fri tale avgjørende. Dette forutsetter borgere med evnen til å tolke og uttrykke seg gjennom tale, tekst og bilder. Retorikk, som opprinnelig ble utviklet som et verktøy for politikk og rettsvesen, har også fått betydelige implikasjoner utover sitt opprinnelige bruksområde. Professor Øivind Andersen beskriver i et intervju med forskningsmagasinet Apollon hvordan retorikken undersøker språket fra et kommunikasjonsperspektiv, der tale betraktes som handling. Aristoteles' verk, Retorikken (ca. 340 f.Kr.), som nylig har blitt tilgjengelig på norsk, er ansett som et av de mest innflytelsesrike verkene innen dette temaet. I dette banebrytende verket analyserer han fenomenet retorikk og diskuterer dets grunnprinsipper. Han argumenterer for at kunnskap om retorikk er en uvurderlig ressurs når man har begrenset eksakt kunnskap, men fortsatt ønsker å overbevise andre om et bestemt synspunkt. I retorikkens domene gjelder andre prinsipper enn dem som følger av episteme; her er det viktig å kunne begrunne meninger og utøve skjønn, der følelsesmessige og estetiske faktorer spiller en betydelig rolle. Aristoteles' innsikter innen retorikk har hatt en enorm betydning for ettertiden, og hans arbeid brukes i dag som en essensiell kilde til forståelse av ikke bare veltalenhetens kunst, men også den dypere hensikten med retorikk: å gjøre argumenter sannsynlige og troverdige.
