I løpet av Vietnamkrigen stod Viet Cong ofte overfor utfordringer når det kom til å konkurrere i direkte åpne kamper mot amerikanske og allierte styrker, som var overlegne både i styrke, ildkraft, mobilitet og logistikk. Derfor var de avhengige av tradisjonelle geriljakrigføringstaktikker, som småskala angrep, bakholdsangrep, terrorhandlinger og presisjonsangrep mot baser. En av de eldste formene for geriljakrig var bruken av feller, kjent som booby traps. Disse fellene kunne produseres i store mengder i landsbyverksteder og jungelleirer, ved bruk av lokalt tilgjengelige materialer samt moderne ammunisjon. Viet Cong var dyktige til å gjøre fellene «usynlige» i det varierte landskapet i Vietnam, og plasserte dem ofte i steder og omgivelser som var helt uventede for fienden. Feller kunne være både ekstremt enkle og imponerende komplekse og geniale, fra spisse pinner til kommandodetonerede, flytende elveminer. I tillegg til et bredt utvalg av booby traps, benyttet de også land- og vannminer.
