'I na mit ne khotiv bi povernutisja u svoje ditinstvo' – dette er en setning ofte uttalt av Grigir Tjutjunnik når han reflekterer over livet sitt. Likevel finner han seg stadig tilbake til barndommen, og i sine verk konstruerer han et komplekst bilde av (auto)biografiske småfigurer som har måttet tåle alvorlige prøvelser, inkludert krig, sovjetisk totalitarisme, fattigdom og vold. Historiene, novellene og fortellingene til Grigor Tjutjunnik utforsker den indre verdenen til individet – et barn, en helt, en ung kvinne – med alle deres opplevelser og tragiske skjebner. Denne verden er både skjør og sårbar, spesielt når man ser den mot bakgrunnen av de brutale realitetene av krigs- og etterkrigstidens liv. Likevel bærer de unge karakterene med seg håp og drømmer i hjertene sine, noe som forblir hos leseren lenge etter å ha lest ferdig boken.
