I "Letters to Milena" åpner Franz Kafka opp et intimt vindu inn i sitt indre liv og sine ønsketanker, gjennom brevene til sin muse, Milena Jesenska. Deres første møte fant sted i 1920, da Milena oversatte Kafkas tidlige noveller til tsjekkisk. Det som begynte som et profesjonelt samarbeid, utviklet seg raskt til en dyp følelsesmessig tilknytning. Kafkas hengivenhet for Milena var så sterk at han delte sine dagbøker med henne, noe som innebar at han ga slipp på sin sjel og samvittighet. Selv om Milenas bemerkelsesverdige 'genius for living' ga Kafka ny inspirasjon, ble det etter hvert en kilde til utmattelse for ham. Deres forhold varte i knapt over to år, men etterlot seg et varig inntrykk. Kafka døde i 1924 på et sanatorium nær Wien, mens Milena tragisk ble myrdet av nazistene i 1944. Brevene som utvekslet mellom dem står som rørende vitnesbyrd om deres intense og komplekse relasjon.
