«Lotte i Weimar» er en dyptgående meditasjon av Thomas Mann om kraften i litterær fremstilling og det åndelige tyranniet som kan oppstå fra en forfatters fantasi. Romanen, skrevet omtrent 150 år etter Goethe's «Den unge Werthers lidelser», følger Lotte Kestner, Goethes virkelige heltinne, på hennes pilegrimsreise til Weimar for å møte forfatteren som engang frier til henne for førti år siden. Da Lotte ankommer, blir hun overraskende møtt som en berømmelse og tas straks inn i Goethes krets. Tid og sted er mesterlig portrettert i Manns verk, men dets geniale essens ligger i hans ypperlige skildring av Goethe selv og den bemerkelsesverdige innflytelsen han hadde på sine samtidige. Dette er virkelig et mesterverk, som Stefan Zweig bemerker.
