'MasonDixon' er en storslått roman som tar leseren med til Amerika på 1760- og 1770-tallet. Historien utforsker møtet mellom nybyggere og urbefolkningen, og skildrer dramatiske sjøslag, intrikate erotiske og politiske intriger, samt absurd bruk av kaffe. Hovedpersonene, Charles Mason (1728-1786) og Jeremiah Dixon (1733-1779), var britiske landmålere som i årene 1763-67 avmerket grensen mellom Pennsylvania og Maryland, en grense som i dag er kjent som Mason-Dixon-linjen. Dette verket kan betraktes som en moderne tolkning av syttenhundretallsromanen, hvor forfatteren tar leseren med på en reise gjennom de melankolske tankene til Mason og den sprudlende personligheten til Dixon. Deres livslange vennskap blir en sentral del av denne episke fortellingen som er fylt med både galskap og skjønnhet.
