Det kan virke som dårlig smak å tilskrive lykke til en helseperson med en ung familie, som rammes av en uhelbredelig degenerativ sykdom i en alder av seksti år. Men det finnes mer enn en type lykke. I 2008 fikk historikeren Tony Judt beskjed om at han led av en sykdom som til slutt ville fange hans bemerkelsesverdige sinn i en svekkende og immobilt kropp. I de søvnløse nettene, fastlåst i sin egen tilstand, vendte han tilbake til fortiden for å bevare sin mentale helse. Essaysene han dikterte, danner et memoar som skiller seg ut fra alt annet du har lest. Hver tekst utforsker en opplevelse eller et minne fra fortiden, filtrert gjennom Tony Judts fantastiske sinn. Hans ungdommelige kjærlighet til en bestemt bussrute i London utvikler seg til en refleksjon over offentlig sivilitet og byplanlegging i mellomkrigstiden. Minner fra studentopprørene i Paris i 1968 snor seg gjennom Europas seksualpolitikk, og en serie bilturer over Amerika fører ikke bare til en dypere forståelse av amerikansk historie, men også til en endelig ervervelse av statsborgerskap. Alt er så enkelt og vakkert arrangert som en sveitsisk chalet – et betryggende tilfluktssted dypt inne i minner.
