Virginia Woolf betraktet dagboken som en nær venn, hvor hun fritt og spontant kunne dele sine tanker om offentlige hendelser samt gledene og utfordringene i familielivet. Mellom 1. januar 1915 og hennes død i 1941 dokumenterte hun jevnlig sine refleksjoner med en utrettelig nåde, mot, ærlighet og humor. Resultatet er en av de mest betydningsfulle og gripende dagbøkene i den engelske litteraturen.
