I 1863 var den franske maleren Ernest Meissonier en av de mest kjente kunstnerne i verden og yndlingen til 'Salon' - den viktige offentlige kunstutstillingen som ble avholdt annethvert år i Paris. I kontrast til dette slittet Edouard Manet i det ukjente, uten å få den anerkjennelsen hans arbeid fortjente. I boken 'The Judgement of Paris' tar Ross King oss med på en reise gjennom det parisiske livet over et tiår der både sosial og politisk uro preget samfunnet. Dette er perioden som starter med Manets banebrytende verk, 'Déjeuner Sur L'Herbe', og strekker seg frem til 1974 med den første formelle 'Impresjonistiske' utstillingen. King belyser hvordan Napoléon IIIs autokratiske og lystbetonte annen keiserdømme falt fra sin storhetstid til vanære under den fransk-preussiske krigen og den påfølgende Paris-kommunen i 1871. Likevel var det også en tid der en ny generasjon kunstnere, med Manet i spissen, begynte å utfordre de tradisjonelle normene ved å fokusere på landskapene og de vanlige menneskene de så rundt seg. Kampen mellom Meissonier og Manet for å få sine malerier utstilt, representerer en monumental skjæring i kunsthistorien.
