I 'Waiting for the Barbarians' tar magistraten for seg ansvaret i en avsides grensebosetning, hvor han år etter år har ignorert den nære krigen mellom barbari og imperium som han er en del av. Når brutale interneringssjefer ankommer landsbyen, blir han tvunget til å konfrontere sin egen samvittighet og viser omsorg for ofrene. Dette utløser en naiv, men modig handling av opprør, som fører til at han havner i fengsel og blir stemplet som en fiende av staten. Boken er en allegori om undertrykker og undertrykt, der magistraten står som et symbol på alle menn som, i sin stilltiende medvirkning, aksepterer regimer som vender ryggen til rettferdighet og menneskeverd. Gjennom denne fortellingen utforsker Coetzee de dype moralproblemer som oppstår i møte med urett, i en tid og et sted som fremstår som fjernt, men som likevel har en tidløs relevans.
