I en verden hvor vi ofte mister oss selv i de rollene vi er forventet å spille, blir det en utfordring å skille mellom hva som er tilfeldig og hva som utgjør vår sanne essens. I boken 'Khto Zavgodno, tilki ne ja' presenteres en samling av historier som kaster lys over livets realiteter, fylt med både angst og trøst – følelser vi alle kan relatere til. Her får leseren møte fortellinger om savn, som når en gammel fotografikort er alt som er igjen etter en kjære, eller når telefonen ringer, men ingen er der til å svare. Disse gripende, emosjonelle beretningene er vevd sammen av dype følelser, og til tross for navnet, handler de i virkeligheten om oss alle. Boken oppfordrer til refleksjon og gjenkjennelse i det menneskelige uttrykket, og minner oss om at vi ikke er alene i våre opplevelser.
