I de siste årene har det blitt gjort betydelige fremskritt for å forbedre kvaliteten på vurderingen av elevers læring i skolen. Til tross for dette er det fortsatt en vei å gå for å sikre at vurderingen faktisk støtter elevenes læring på en tilfredsstillende måte. I denne boken belyser Per Lauvås viktigheten av klare skiller mellom ulike læringsfaser, og hvordan disse knyttes til henholdsvis formativ vurdering og summativ vurdering som gir karakterer. Lauvås argumenterer for at vurdering som kombinerer både formativ og summativ tilnærming er den minst effektive, til tross for at denne modellen er utbredt i dagens skoler. Boken fremhever muligheten for å forbedre vurderingsprosessen uten å øke presset og stresset for elevene, eller å pålegge lærerne en større arbeidsbyrde. Gjennom en ren formativ vurdering kan elevene oppnå bedre læringsresultater, noe som vil ha en særlig positiv effekt på de svakeste elevene. Dette innebærer en tilnærming som gjør at elever kan lære mer uten at lærerne må gjøre mer enn de allerede gjør. Denne boken er derfor en viktig ressurs for lærere og lærerstudenter, men også for elever, foreldre, skoleledere og politikere som er interessert i å forbedre skolens vurderingspraksis.
