W. G. Sebald fremstår som et litterært fenomen: en tysk litteraturforsker som arbeidet i England, og som begynte med kreativ skriving på grunn av misnøye med den tyske etterkrigslitteraturen. På kort tid etablerte hans unike prosabøker ham som en av de mest anerkjente forfatterne på slutten av det tjuende århundre. Sebald gikk bort altfor tidlig, 57 år gammel, etter utgivelsen av sin mest kjente prosafiksjon, Austerlitz. Denne tilgjengelige kritiske introduksjonen, skrevet av en fremstående ekspert, belyser Sebalds dobbelte rolle som både forfatter og akademiker. Den diskuterer hans forfatterskap i den rekkefølgen verkene ble utgitt på tysk, noe som gir en dypere forståelse av den originale utviklingen av hans litterære skrifter. I tillegg til presise, men innsiktsfulle tolkninger av de viktigste publikasjonene, viser Schütte hvordan Sebalds kritiske skrifter (hvorav de fleste ennå ikke er oversatt) påvirket hans litterære tekster. Studien avsluttes med en skarp vurdering av Sebald som en kultforfatter.
