I "The Psychoses 1955-1956" tar Jacques Lacan oss med inn i og utover kanten av freudiansk psykoanalyse. Han utforsker den uunngåelige forbindelsen mellom psykoser og den symbolske prosessen der signifikant blir knyttet til det signifikative. Lacan navigerer mesterlig i de ontologiske nivåene av det symbolske, det imaginære og det reale, for å forklare psykose som en 'foreclosure', eller avvisning av den primordiale signifikanten. Videre belyser han, i broen mellom teori og praksis, de praktiske konsekvensene for behandling. I disse forelesningene om psykose presenteres Lacans anerkjente teori om metafor og metonymi, sammen med begrepet 'quilting point', for første gang.
