I 1543 lå den polske astronomen Nicolaus Copernicus på sin dødsleie, angivelig med sitt nyutgitte mesterverk, 'De revolusjoner av de himmelske sfærer', i hendene. Med sin påstand om at solen stod i sentrum av universet, banet Copernicus vei for moderne vitenskap, noe som resulterte i en helt ny forståelse av universet og menneskehetens plass i det. Men hva var egentlig Copernicus sine sannferdige oppfatninger? Noen mener at han forutså den enorme sekulariserende effekten av ideene sine på historien, mens andre hevder at han var en mann av sin tid og i stor grad aksepterte det verdensbildet som hersket. William T. Vollmann tar oss med på en reise gjennom dette komplekse landskapet med sin karakteristiske energiske prosa og sterke intellekt, og gir leserne en ny og opplysende tolkning av Copernicus, hans verk, hans epoke, og den betydningsfulle konflikten mellom disse elementene.
