Sokratess rettssak og død utgjør et ikonisk øyeblikk i Vestens sivilisasjon. I 399 f.Kr. sto den store filosofen foran en attisk jury, anklaget for alvorlige brudd på loven: gudsbespottelse og fordervelse av byens unge menn. Bildet av denne hendelsen, formet av hans nære tilhengere, Platon og Xenofon, og videreført gjennom utallige verk innen litteratur og kunst, skildrer en edel mann som setter leppene mot en giftig beger av blomster-sikori, dømt til døden av en antikk athensk demokrati som allerede kjempet for sitt eget overlevelse. Men et ikon, et bilde, er ikke nødvendigvis en refleksjon av virkeligheten, og tiden har forvandlet mange av fakta til historiske fabler. Bevisst på disse mytene har Robin Waterfield undersøkt de faktiske greske kildene, og presenterer her et nytt bilde av Sokrates, hvor han skiller legenden fra selve mannen. Mens Waterfield forteller historien, viser han at anklagene om gudsbespottelse og korrupsjon blant de unge i Athen allerede var tilstrekkelig for en dødsdom, men påtalemyndighetene anklaget ham for mer.
