De tidlige kapitlene oppsummerer kortfattet prinsippene lagt frem i hans 'Teori om harmoni'. De senere kapitlene tar derimot ny retning, ved å analysere systemet av toneartrelasjoner innenfor strukturen av hele musikalske bevegelser. Her bekreftes prinsippet om 'monotonalitet', som viser at all modulasjon innen en bevegelse kun er avvik fra, og ikke negasjoner av, hovedtonaliteten. Schoenbergs argumentasjon støttes av musikalske eksempler, fra omfattende utviklingsdeler av klassiske symfonier til analyser av de eksperimentelle harmoniske progresjonene hos Strauss, Debussy, Reger, og Schoenbergs egne tidlige verker. Det avsluttende kapitlet, 'Apollons vurdering av en dionysisk epoke', tar for seg musikken i vår tid, med spesielt fokus på muligheten for nye metoder for harmonisk analyse. 'Structural Functions of Harmony' er et standardverk på sitt felt og gir en uvurderlig nøkkel til utviklingen av musikalsk struktur de siste to hundre og femti årene.
