I vinteren 1417 oppdaget en kortvokst, vennlig og oppmerksom mann i slutten av trettiårene et svært gammelt manuskript som hadde vært gjemt bort i et støvete kloster. Denne mannen var Poggio Bracciolini, kjent som den største bokjakteren i renessansen. Med stor entusiasme forsto han betydningen av sin oppdagelse og beordret en kopi av verket. Også kjent som Lucretius' eldgamle dikt 'Om tingenes naturlov', hadde dette mesterverket vært nesten helt glemt i over tusen år. Diktet presenterte en rekke farlige tanker: at universet fungerer uten guddommelig innflytelse, at religiøs frykt kan være skadelig for menneskelig liv, at nytelse og dyd er sammenvevde og ikke motsetninger, samt at materien består av små partikler i evig bevegelse, som tilfeldigvis kolliderer og endrer retning. Gjennom sin gjenoppdagelse endret dette verket historiens gang. Visjonen som presenteres i diktet fikk stor innflytelse på tenkere som Galileo, Freud, Darwin og Einstein, og etterlot seg også sitt preg i Thomas Jeffersons 'Uavhengighetserklæring'.
