Underteksten 'En tragikomedie i to akter' gir en indikasjon på den unike tonen i verket 'Ventende på Godot'. Første gang fremført i 1953 på Théâtre de Babylone i Paris, ble stykket raskt anerkjent for sin særegne humor og dype eksistensielle temaer. Beskrevet av den irske kritikeren Vivien Mercier som et stykke 'hvor ingenting skjer, to ganger', utfordrer 'Ventende på Godot' tradisjonelle fortellerstrukturer og innhold. Stykket ble senere oversatt til engelsk av Samuel Beckett selv og debuterte på Arts Theatre i London i 1955. Kritiker Harold Hobson oppfordret publikum til å se det, og lovet at det i beste fall ville feste seg som en uforglemmelig tanke i sinnet deres. Beckett forklarte også at navnet 'Godot' ikke nødvendigvis refererer til Gud, men representerer en dypere symbolikk som har trigget mange tolkninger og diskusjoner. 'Ventende på Godot' har siden blitt en viktig del av teaterrepertoaret og fortsetter å engasjere både kritikere og publikummere verden over.
