I boken 'Psykologi av den Rike Tanten' tar den tyske forfatteren Erich Mühsam et ironisk blink mot evig liv ved å avsløre sin oppdagelse av at udødelighet faktisk eksisterer – spesielt i form av den Rike Tanten. Gjennom 25 case-studier, organisert alfabetisk (fra Tante Amalia til Tante Zerlinde), argumenterer Mühsam for sitt syn: Den Rike Tanten kan leve evig, så lenge hun har en nevø som venter på hennes bortgang og sitt arv. Det underliggende temaet i disse fortellingene er tydelig: Den Rike Tantens evige hvile er direkte knyttet til nevøens tap av arv, noe som skaper en intrikat dynamikk mellom liv og død. Veiene til en udødeligs bortgang kan dermed være påvirket av alt fra vagabonderi av seksuelle tilbøyeligheter, aksjemarkedets svingninger, til uventede utgifter knyttet til litterære ambisjoner. Den Rike Tanten oppstår som en vedvarende kilde til opprør mot Kirken, Familien og Staten, og personifiserer skjebnens nedbrytning og transformasjonen av moral til dødelighet under kapitalismens vinger. Boken ble opprinnelig utgitt på tysk.
