I 1941, rett etter å ha blitt løslatt fra et tysk krigsfangenskap, skrev Julien Gracq en rekke prosa dikt som senere skulle bli ansett som de eneste ordentlig surreale verkene i hans forfatterskap. Surrealismen ga Gracq et verktøy for å håndtere de forstyrrende opplevelsene han hadde hatt under krigen; hans nyvunne frihet inspirerte en ny form for personlig uttrykk, og han ga samlingen den passende tittelen «Great Liberty». I Gracqs egne ord: «I det okkulte leksikonet til surrealismen er poesiens sanne navn frigjøring.» Her finner vi Gracq i sin poesimanifestasjon snarere enn som romanfatter: Surrealistiske eksplosjoner veves gjennom fascinerende modernistisk romantikk, fantasi, svart humor og tørt absurditet. I en senere del, kalt «The Habitable Earth», ser vi Gracq som en visjonær reisende som utforsker Andes og Flandern, samtidig som han vender tilbake til den narrative impulsen fra sin mer kjente skjønnlitteratur. Julien Gracq (1910–2007), født Louis Poirier, er kjent for ...
