"Lesabéndio" er en intergalaktisk utopisk roman først utgitt på tysk i 1913, og blir ofte ansett som Paul Scheerbarts mesterverk. Boken tar leserne med til planetoiden Pallas, en fascinerende verden hvor livsformer med gummierte sugeføtter og teleskopiske øyne ruser seg på boble-gress i sopprike enger under fiolette himmelstræk og grønne stjerner. Midt i de transportbånd-lignende motorveiene og fyrtårnene som vever sammen fjell og daler, utvikler den visjonære karakteren Lesabéndio en ambisiøs plan for å bygge et 14 000 meter høyt tårn, med mål om å bruke arkitektur for å knytte sammen de to delene av deres doble stjerne. Denne kosmiske økologiske fablen har fått mye anerkjennelse, ikke bare fra arkitekter som Bruno Taut og Walter Gropius, men også fra samfunnsfilosofiske tenkere som Walter Benjamin og Gershom Scholem. "Lesabéndio" er ikke bare en fortelling om en merkverdig verden, men også en dyp refleksjon over de underliggende naturlovene i universet, presentert med en mild humor og undring som minner om Lichtenberg og Jean Paul.
