Marcel Schwobs novellesamling "Barnas Korstog" fra 1896 bringer liv til en grusom og gripende middelalderske legende om utvandringen av omtrent 30 000 barn fra ulike land til det hellige land. Disse unge sjelene, drevet av naiv tro og håp, setter kursen mot kystene i håp om å nå Jerusalem. Men i stedet for å oppleve mirakler som deling av havet, møter de en bisarr skjebne der de blir solgt til slaveri i Tunisia eller drukner i sjøen. Gjennom stemmen til åtte ulike karakterer—blant annet en goliard, en spedalsk, pave Innocens III, en geistlig, en qalandar, pave Gregor IX, samt to av de marsjerende barna—skildrer Schwob en historie hvor håp gradvis gir vei for frykt og angrep. Den tragiske fortellingen vever sammen historiske elementer og legender fra tidlig 1200-tall, og gir et dyptgående blikk på menneskelig tro og skjønnhet i møte med en brutal realitet.
