Den mest betydningsfulle samlingen av prosadikt fra 1900-tallet er nå tilgjengelig i en handelskvalitet for første gang. Max Jacobs rolle i fransk modernitet var avgjørende, og med dette andre volumet av hans verk fra Wakefield Press kan hans innflytelse nå bli fullstendig vurdert. "The Dice Cup", først publisert i 1917, står side om side med Baudelaire sin "Paris Spleen", Rimbaud sin "Illuminations" og Pierre Reverdy sin "Prose Poems" som en av de mest sentrale og grunnleggende bøkene innen prosadikt. Jacob har blitt beskrevet som en 'kubistisk poet', men denne samlingen med sitt varierte stiluttrykk unngår enhver enkel definisjon: drømmerfaringer fremstilles i leken prosa som håner den fabulerende tradisjonen til Baudelaire og Mallarmé og den romantiske uorden til Rimbaud. Samtidig utfordrer den både poetiske og narrative forventninger til fordel for drømmelogikk, allusjoner, transformert selvbiografi og absurd parodi. Prosadiktene i "The Dice Cup" er både mystiske og burleske; de er bevisst konstruert, men samtidig ustabile.
