I "The Table" tar Francis Ponge leseren med på en dypdykk i hverdagsobjekters betydning, med bordet som sentrum for sin utforskning. Skrivet mellom 1967 og 1973 i sitt landlige hjem, gir dette verket et avsluttende blikk på Ponges refleksjoner rundt de tilsynelatende enkle tingene i livet, hvor bordet fungerte som hans skrivebord. Her utforsker Ponge hva som skjuler seg under den fysiske tilstedeværelsen av objektet som har vært hans trofaste følgesvenn. Gjennom sin unike tilnærming skaper han et rom for stille trøst som både utfordrer vitenskapelig objektivitet og den poetiske reisen. Dette er en av Ponges mest personlige og ofte oversette arbeider, og kanskje hans minst bearbeidede verk, ettersom det var prosjektet han jobbet med frem til sin død. Boken avdekker den indre kampen Ponge stod overfor gjennom hele sin skrivekarriere, en usikkerhet han ofte tonet ned i sine publiserte tekster, men som står i rørende kontrast til den «holdbare mor» som bordet representerer.
