Mindfulness har blitt et fenomen som preger vår tid. Fra kjendiser til munker, og til og med nevrovitenskapsmenn og meditasjonsveiledere som mingler med toppledere på Verdens økonomiske forum i Davos, er det klart at mindfulness har gått fra å være en nisjeinteresse til å bli mainstream. Enkelte har til og med omtalt det som en revolusjon. Men hva om mindfulness, i stedet for å være et verktøy for forandring, har utviklet seg til en banal form for kapitalistisk spiritualitet som ukritisk unngår reelle sosiale og politiske endringer, og dermed forsterker det neoliberalistiske status quo? I 'McMindfulness' av Ronald Purser avliver forfatteren mytene rundt den såkalte 'mindfulness-revolusjonen'. Han avdekker hvordan selskaper, skoler, myndigheter og militæret har tilegnet seg mindfulness som et middel for sosial kontroll og selvbeherskelse. Med en livlig og skarp kritikk utfordrer Purser de oppfatninger som promotørene av mindfulness hviler på, og han stiller spørsmål ved narrativet som sier at stress er selvpåført og at mindfulness er løsningen på alle problemer. For å virkelig utnytte det revolusjonære potensialet i mindfulness, må vi frigjøre det fra sine neoliberalistiske lenker.
